Dunning Kruger Effect – Definisjon, graf, eksempler og kritikk

Noen ganger fører mangel på kunnskap ikke til ydmykhet, men til overdreven selvsikkerhet. Dunning-Kruger-effekten beskriver nettopp dette fenomenet: at personer med begrensede ferdigheter på et område ofte overvurderer sin egen kompetanse, mens eksperter kan undervurdere seg selv.

Konseptet dukket først opp i psykologilitteraturen etter at forskere ved Cornell University gjennomførte en rekke eksperimenter som avdekket et mønster av selvbedrag blant de minst kompetente deltakerne. Siden har effekten blitt et av de mest siterte eksemplene på kognitive forvrengninger i hverdagslivet.

Fenomenet har røtter i en nesten uvirkelig hendelse i Pittsburgh i 1995, der en bankraner trodde sitronsaft ville gjøre ham usynlig for overvåkningskameraer. Denne hendelsen ledet psykologene David Dunning og Justin Kruger til å undersøke hvordan mennesker vurderer egne evner når de mangler kompetanse til å se egne feil.

Hva er Dunning-Kruger-effekten?

Hvem oppdaget Dunning-Kruger-effekten, og hva var den originale studien?

David Dunning og Justin Kruger publiserte sin opprinnelige artikkel i tidsskriftet Journal of Personality and Social Psychology i 1999, med tittelen «Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One’s Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments».

Forskerne ble inspirert av nyhetssaken om McArthur Wheeler, en mann som fantes skyldig i bankran etter å ha trodd at sitronsaft ville gjøre ham usynlig for sikkerhetskameraer kilde. Gjennom fire separate studier testet de deltakere innenfor områdene humor, grammatikk og logisk resonnement. Resultatene viste at deltakerne i den nederste kvartilen grovt overvurderte sine egne prestasjoner.

Arbeidet ble belønnet med Ig Nobel-prisen i 2000, en pris som hedret forskning som «først får folk til å le, og deretter tenke» kilde.

Hva viser den berømte Dunning-Kruger-grafen?

Grafen som ofte illustrerer effekten, viser forholdet mellom faktisk kompetanse og selvvurdert kom